Investering i fond er en av de mest populære måtene å begynne å investere for nybegynnere. Det er litt risiko involvert, men med dagens sparerente hvor du ikke får noe igjen for sparingen, er det langt større mulighet med langsiktig avkastning på fondsparing.
Fond er relativt sett en sikrere måte å plassere pengene dine enn å kjøpe aksjer – hvor du bare tar ansvar for risikoen. Denne veiledningen vil hjelpe deg med å bestemme om du skal investere i fond, og ikke minst gi tips til eventuelle nybegynnere.
Hva er et fond?
I motsetning til en aksjeandel, hvor du er den direkte eieren av en liten del av et selskap, er et fond en kollektiv investering hvor flere personer går sammen om å investere pengene sine, og hver av investorene blir sittende med en eierandel i fondet. Derfor vil både nybegynnere og erfarne investorer velge å investere pengene sine i fond – fordi det er relativt tryggere enn å kjøpe aksjer – hvor du bare tar ansvar for risikoen.
Du kjøper «enheter» i dette fondet, som enten kan stige eller falle i pris (eller forbli det samme, selvfølgelig) – multipliser prisen på hver enhet i fondet ditt med antall enheter, og du vil ha verdien av investeringen din.
De fleste fond har et bestemt tema
De fleste fond har et bestemt tema som investeringer er basert rundt. Fondets tema kan være alt fra:
- Geografi – europeiske, japanske, fremvoksende markeder
- Industri – grønne selskaper, industrielle bedrifter
- Typer av investeringer – aksjer, bedriftsobligasjoner, statsobligasjoner
- Størrelse på selskapet – Kombinasjonen gir deg risikofaktoren. Hvis fondet fokuserer på “ferske bioteknologiske selskaper i fremvoksende markeder», innebærer alle elementene en høy grad av usikkerhet. Så hvis det går bra med investeringen, kan du få store gevinster, og hvis det går dårlig taper du mye.
Les mer om fond og se hva slags avkastning du kan forvente deg i denne kalkulatoren.
Hvordan og hvor investerer jeg?
Den billigste og enkleste måten å investere i fond er å bruke en fondsforvalter som tilbys av din egen bank, eller en annen valgfri bank eller forvalter. Alle større banker har en egen seksjon, denne finner man gjerne tilgjengelig i nettbanken, og med dagens teknologi kan alt gjøres online. Noen har til og med ferdig utviklede apps, noe som betyr at du kan følge med på og justere dine investeringer på farten. Plattformen er en one-stop-shop for å investere i midler – du kan kjøpe og holde fond du vil investere i, og også sette opp når du vil selge dem.
Investering i fond er en to-trinns prosess. Først må du velge hvilken fondsforvalter du vil bruke, da må du bestemme hvilke investeringer som skal legges inn i den. Det er som å kjøpe brød i et supermarked. Du må først velge hvor du vil kjøpe brødet fra (bestem hvilken hvilken forvalter du skal bruke), og velg hvilket brød du vil kjøpe derfra (dine fond).
Du blir belastet både for å bruke forvalteren og kjøpe eller selge fond. For å strekke analogien noe, tenk at hvert supermarked har en egen pris for sine handleposer.
Noen handleposer er billigere enn andre, men de som har de dyreste posene, kan være de som selger brødet billigst. Så det er en kombinasjon av de to faktorene som må tas i betraktning. Analogien til side, du må ta hensyn til de årlige forvaltningskostnadene i kombinasjon med kostnadene for kjøp og salg. For å velge riktig forvalter, bør begge disse ligge lavt sammenlignet med andre, men det er ikke nødvendig at forvalteren er billigst på noen av dem.
Du bør investere i minst 5 år
Som en tommelfingerregel bør du investere i minst fem år. Dette gir nok tid til å ri av stormen dersom det er nedgang i markedet som kan medføre tap i investeringene dine. Hvis du vet at du trenger tilgang til pengene dine i løpet av denne perioden, er det kanskje ikke riktig å investere i fond.